Fakta om boliglån

Skal du kjøpe bolig eller bygge på en eiendom er boliglånsrenten av stor betydning. De aller fleste mennesker har behov for å ta opp et lån til dette da investering i bolig er en av de største investeringene man gjør i løpet av livet. Boliglånsrenten påvirkes av styringsrenten som Norges Bank setter. Siden 1993 har denne renten på fagspråket blitt kalt foliorenten, men styringsrenten er et begrep flere kjenner til.
 

 
Norges Banks fremste oppgave er å vedlikeholde og styrke den økonomiske utviklingen i Norge. Et viktig middel for å kunne styre pengeflyten, er å justere styringsrenten i forhold til hvordan utviklingen er på det nasjonale markedet, men også utenfor Norges grenser. Norges Banks målsetting er at inflasjonen, eller konsumprisen, skal vokse med 2,5 % i året.
 
Under dårligere økonomiske tider pleier styringsrenten å bli satt ned, hvilket gir en lavere boliglånsrenter. Veldig forenklet kan man si at styringsrenten fungerer som en gass og brems i makroøkonomien. Norges Bank tar beslutninger om å øke eller senke renten 3-6 ganger hvert år.

 

Gjennomsnittsrente på boliglån

Gjennomsnittsrenten på boliglån er relevant for kundene å vite. En gjennomsnittsrente gir god oversikt på hvilken rabatt man kan få på sitt boliglån. Da gjennomsnittsrenten er et snitt på renten til bankene i Norge, vil du kunne finne ut om banken din gir deg en rettferdig rente basert på lånet du har.

 

Skal du binde renten?

Dette er et dilemma de aller fleste som tar opp et boliglån må ta stilling til. Skal man binde renten eller ikke? Det finnes ikke et enkelt svar på dette spørsmålet. Ser man på hvordan renten har beveget seg de siste tretti årene, har man gjort best i å ha rørlig rente. Det er sannsynlig at man sparer penger på å ha en rørlig rente siden den faste renten gjerne settes noe høyere enn det som på et gitt tidspunkt er den rørlige renten. Men det finnes noen aspekter man bør overveie før man bestemmer seg. Velger man å binde renten, går man en mer forutsigbar vei i møte da man vet akkurat hvor mye lånet kommer til å koste hver måned.
 
En gylden regel er at man skal binde sitt boliglån og renten når renta er lav. Når man tror at renta er på vei ned mot null, kan det være en god idé å binde den i 2, 3 eller kanskje 5 år. Nå i begynnelsen av 2015 ligger renten historisk lavt, og skal man ta opp boliglån akkurat nå kan en fast rente være et godt alternativ.

 

Forhandle med banken

Når det er på tide å ta opp et boliglån og man skal besøke banken, er det en del ting man bør tenke på. Bankene setter renten basert på styringsrenten som du har lest om i tidligere avsnitt. Dog er det slik at bankene tar en overkurs, det finnes et begrep i bankverden som heter rentenetto. Det innebærer at forskjellen mellom den renten som bankene låner opp mot den renten som sluttkunden får, er det såkalte rentenetto.
 
Låner din lokale bank penger av Norges Bank til 1 % rente, blir gjerne renten ut mot kunden på 2,5-3 %. Dette innebærer at det alltid finnes en mulighet for å prute på deres forslag. Bankens forslag kommer til å være høyere enn strengt tatt nødvendig, så man trenger ikke å nøye seg med deres første forslag. Avhengig av hvilke forutsetninger man har, kan man ofte få ned renten så lavt som 0,3-0,5 % under deres listerente. Bankene konkurrerer med hverandre om boliglånskunder, så skulle man ikke være fornøyd med det første forslaget, kan man ta med seg papirene sine til neste bank. Vil ikke hovedbanken man bruker forhandle, finnes det alltid en annen bank som kan gi et bedre tilbud.
 
Bankene tjenes mest penger på at du binder renten. Så ta i betraktning det du har lest ovenfor. Det kan hende at banken vil lokke med lave renter for å binde den i et par år. Men tenk nøye over saken, vær kritisk og still spørsmål. En lav rente kan absolutt være anledning til å binde den i noen år for en forutsigbar økonomi, men det er ikke alltid det lureste.

 

Amorter av boliglån

Til slutt tar vi opp amorteringsspørsmålet. Hvor mye skal man amortere på lånet hver måned, altså betale ned på selve lånet utenom rentene? Bankenes krav til dette har historisk sett vært ganske lavt, og i mange tilfeller har de vært relativt føyelige på om man trenger å amortere i det hele tatt. Men at man ikke betaler avdrag på lånet, såkalt avdragsfrihet, kan bidra til at folk tar opp høyere lån enn de egentlig bør, og det kan eksempelvis drive opp boligprisene.
 
Nå under våren 2015 ser regjeringen på ulike forslag for å dempe boligprisveksten. At man ikke lengre kan få avdragsfrihet under sine første år som låntager, er et av forslagene. Gjennom å amortere legger man penger i sin egen lomme og på sin egen bolig. Om man vil pusse opp og dermed refinansiere, er det lurt å ha betalt avdrag siden det gir større rom for lån. Det er altså flere grunner til at man bør betale avdrag hvis man har økonomi til det.